Brannsikkerhet i borettslag og sameier - her er det du må vite

Brannsikkerhet er en av de viktigste delene av HMS- og internkontrollarbeidet i borettslag og sameier. Styret har ansvar for å arbeide systematisk med brannsikkerheten i bygninger og fellesarealer, og for å sørge for at nødvendige kontroller, rutiner og tiltak blir fulgt opp. Ingen kan sikre seg mot at en brann aldri oppstår. Det forebyggende arbeidet handler derfor både om å redusere sannsynligheten for brann og om å begrense konsekvensene dersom det først begynner å brenne.

En brann kan utvikle seg svært raskt. Da kan minuttene være avgjørende. Beboerne må varsles tidlig, rømningsveiene må fungere, brannskillene må begrense spredningen, og nødvendig brannvarsling, slokke- og sikkerhetsutstyr må være i orden.

Nyere branner viser hvor raskt en brann kan spre seg i borettslag og sameier

Storbrannen i Krokstadelva i juli 2026 er et alvorlig eksempel på hvor omfattende konsekvensene kan bli når en brann sprer seg i tett boligbebyggelse. Brannen startet i et rekkehusområde og spredte seg raskt videre. 113 boliger gikk tapt og over 400 mennesker ble evakuert. Tett bebyggelse, sterk vind, varme og svært tørre forhold bidro til den voldsomme brannspredningen. Brannårsaken var fortsatt ikke endelig avklart i den siste rapporteringen.

Også brannen i en terrasseblokk på Kurland i Lørenskog i mai 2026 viser hvor raskt en boligbrann kan få konsekvenser for flere boenheter. Politiet meldte om stor spredningsfare, og brannen spredte seg fra en terrasse til andre boenheter. Alle de ti leilighetene i bygget ble berørt og bygget ble forventet totalskadet. Brannårsaken var ikke avklart.

Slike hendelser er en påminnelse om hvorfor styret bør kjenne risikoene i egen bygningsmasse. Byggets alder, konstruksjon, brannskiller, loft, fasader, balkonger, garasjeanlegg, vegetasjon og avstanden mellom bygninger kan ha betydning for hvordan en brann kan utvikle og spre seg.

Fire forhold er spesielt viktige for brannsikkerhet

Det forebyggende brannvernarbeidet bør blant annet sikre fire grunnleggende forhold:

1. Brannen må oppdages og beboerne varsles så tidlig som mulig.
2. Beboerne må kunne komme seg raskt og trygt ut av bygningen til felles møteplass.
3. Brannskillene må fungere som forutsatt og bidra til å begrense spredning av brann og røyk.
4. Slokkeutstyr må være tilgjengelig og fungere når det trengs.

Dette høres kanskje selvfølgelig ut, men det krever jevnlig kontroll og oppfølging for å vite at sikkerhetstiltakene faktisk fungerer når de trengs.

Brannvarsling må fungere

Tidlig varsling kan være avgjørende for at mennesker rekker å komme seg i sikkerhet. Styret må derfor ha oversikt over hvilke brannvarslingssystemer som finnes i bygget, hvilke områder de dekker og hvordan de skal kontrolleres og vedlikeholdes. Der det finnes felles brannalarmanlegg, må styret sørge for nødvendig kontroll, service og oppfølging av eventuelle feil og avvik.

Beboerne har samtidig ansvar for brannsikkerheten og nødvendig slokke- og varslingsutstyr i egen bolig innenfor de pliktene som gjelder for brukeren av boligen.

Rømningsveiene må alltid være tilgjengelige

En rømningsvei skal fungere den dagen det faktisk brenner. Trapperom, korridorer og andre rømningsveier må derfor følges opp slik at mennesker kan komme seg trygt ut. Sykler, barnevogner, møbler, pappesker og andre gjenstander kan både hindre rømning og bidra til økt brannbelastning. Dette er forhold styret bør kontrollere på jevnlige kontroller av fellesarealer.

Det er også viktig at beboerne vet hvordan de skal forholde seg dersom det begynner å brenne, og hvor de skal møte etter en evakuering.

Brannskiller skal begrense brann og røyk

Brannceller, branndører og andre brannskillende konstruksjoner skal bidra til å hindre at brann og røyk sprer seg raskt fra én del av bygningen til en annen. Styret bør derfor være spesielt oppmerksom på endringer og arbeider som kan påvirke brannskillene. Gjennomføringer for kabler, rør og ventilasjon, utskifting av dører eller bygningsmessige arbeider kan påvirke brannsikkerheten dersom de ikke utføres riktig.

I eldre rekkehus og bygårder kan det også være viktig å undersøke hvordan loft og andre hulrom er seksjonert. Styret bør ikke anta at eldre bygg tilfredsstiller dagens løsninger, men kartlegge den faktiske bygningsmassen og innhente faglig bistand der det er nødvendig.

Slokkeutstyr og tekniske brannsikkerhetstiltak må følges opp

Styret bør ha oversikt over hvilket felles slokke- og brannsikringsutstyr som finnes i bygget og hvilke kontroller som skal gjennomføres. Dette kan blant annet omfatte brannslokkere, brannslanger, sprinkleranlegg, brannalarmanlegg, nødlys, røykluker og andre tekniske brannsikkerhetstiltak.

Det er ikke nok at utstyret finnes. Styret må sørge for at nødvendig kontroll og vedlikehold blir gjennomført og at feil og mangler blir fulgt opp.

Garasjer, lading og fellesarealer må inngå i risikovurderingen

Brannrisikoen endrer seg også over tid. Elbillading, elektriske sykler og sparkesykler, batterier, nye tekniske installasjoner og endret bruk av fellesarealer er eksempler på forhold styret bør ta med i risikovurderingen. Garasjer, boder, tekniske rom, avfallsområder og uteområder bør også inngå i den løpende oppfølgingen. Brennbare eller eksplosjonsfarlig materiale som gassflasker, bør ikke lagres i boder slik at det øker risikoen for brann eller brannspredning.

Det er også viktig å tenke på fremkommeligheten for brannvesenet. Adkomstveier må holdes tilgjengelige, også vinterstid når snørydding og parkering kan gjøre det vanskeligere for store utrykningskjøretøy å komme frem.

Beboerne må få god informasjon om brannsikkerhet

Styret kan ha gode rutiner og tekniske løsninger, men beboerne må også vite hva de skal gjøre. Informasjon om rømningsveier, møteplass, branninstruks, oppbevaring i fellesarealer og hva man skal gjøre dersom alarmen går, bør derfor være lett tilgjengelig.

Det kan også være nyttig å gjennomføre årlige brannøvelser og andre former for praktisk informasjon, spesielt i bygg hvor evakuering kan være krevende.

Brannsikkerhet må følges opp gjennom hele året

Godt brannvern er ikke én årlig kontroll eller en perm med dokumenter. Å jobbe med brannsikkerhet er et kontinuerlig forebyggende arbeid og det er viktig å kunne avdekke nye risikoer så tidlig som mulig.

Styret bør ha oversikt over risikoene i borettslaget eller sameiet, hvilke kontroller som skal gjennomføres, hvem som har ansvar, hvilke avvik som er registrert og hvilke tiltak som fortsatt gjenstår.

Et HMS- og internkontrollsystem kan gjøre denne oppfølgingen enklere ved å samle risikovurderinger, kontroller, avvik, rapporter, rutiner og frister på ett sted.

Målet er ikke bare å kunne dokumentere at styret har gjort HMS-arbeidet. Det viktigste er at det forebyggende arbeidet faktisk fungerer den dagen noe skjer – og at mennesker får tid til å komme seg trygt ut.