Beredskapsplan for borettslag og sameie

Hva skjer i borettslaget eller sameiet hvis strømmen går, vannet forsvinner eller en brann gjør at beboerne må evakuere?

Hvem varsler beboerne? Hvem kontakter elektriker eller rørlegger? Og hva gjør dere dersom mobilnettet også er nede? Dette er spørsmål mange styrer først begynner å tenke på når noe faktisk skjer.

En beredskapsplan for borettslag og sameie trenger ikke være komplisert. Men den bør være praktisk, tilpasset bygningen og gi styret klare svar på hvem som skal gjøre hva når en uønsket hendelse oppstår. Her får du en oversikt over styrets ansvar, hvilke hendelser dere bør være forberedt på, og hvordan dere kan komme i gang med en enkel beredskapsplan.

Må borettslag og sameier ha en beredskapsplan?

Det finnes ikke et generelt lovkrav om at alle borettslag og sameier skal ha en egen beredskapsplan for beboernes private egenberedskap. Men det betyr ikke at styret kan overlate all beredskap til beboerne. Styret har ansvar for forsvarlig forvaltning, drift og vedlikehold av fellesarealer og felles installasjoner. I tillegg gjelder relevante krav til HMS, internkontroll og brannforebygging. Det innebærer blant annet å kartlegge aktuelle risikoforhold, forebygge ulykker og følge opp nødvendige sikkerhetstiltak. For enkelte anlegg, eksempelvis visse felles gassanlegg, kan det også gjelde særskilte krav til beredskapsplan.

Min anbefaling er derfor at alle styrer har en enkel, skriftlig beredskapsplan tilpasset boligselskapets risiko.

Det er mye enklere å håndtere en hendelse når ansvarsfordelingen og de viktigste tiltakene er avklart på forhånd.

Hva er styrets ansvar for beredskap i borettslag og sameie?

Styrets ansvar handler først og fremst om sikkerheten og forvaltningen av boligselskapets felles eiendom.

1. Kartlegge risiko og forebygge uønskede hendelser

En risikovurdering er et godt utgangspunkt for beredskapsarbeidet.

Styret bør stille seg noen enkle spørsmål:

• Hvilke hendelser kan oppstå hos oss?
• Hvor sannsynlig er det at de skjer?
• Hvilke konsekvenser kan de få for mennesker, bygninger og tekniske installasjoner?
• Hvilke forebyggende tiltak har vi allerede?
• Hva gjør vi dersom hendelsen likevel oppstår?

Et eldre sameie eller borettslag med felles fyringsanlegg kan ha andre utfordringer enn et nytt sameie med garasjenalegg, elbillading og automatiske adgangssystemer. Derfor bør beredskapsplanen bygge på boligselskapets egne risikoforhold.

2. Ha kontroll på felles tekniske installasjoner

Styret bør ha oversikt over de tekniske anleggene som kan påvirke sikkerheten ved en krise. Dette gjelder blant annet elektriske fellesanlegg, vann- og avløpssystemer, ventilasjon, heiser, brannalarmanlegg og eventuelle felles varmeanlegg. Sørg for at nødvendig dokumentasjon, serviceavtaler og kontaktinformasjon er tilgjengelig.

3. Avklare hvem som gjør hva

Hvem tar ledelsen hvis en alvorlig hendelse oppstår? Det bør ikke være nødvendig å innkalle til styremøte for å finne ut hvem som skal kontakte en rørlegger ved et stort vannbrudd. Fordel oppgavene på forhånd og avklar hvem som har fullmakt til å bestille nødvendige strakstiltak.

4. Informere beboerne om sikkerhet og egenberedskap

DSB anbefaler at flest mulig skal kunne klare seg selv i én uke ved en krise. Styret har ikke ansvar for å skaffe alle beboerne mat, vann og beredskapsutstyr. Men det kan bidra ved å informere om myndighetenes anbefalinger og legge til rette for samarbeid mellom naboer. God informasjon kan forebygge både usikkerhet og unødvendige problemer.
Klikk her for å laste ned DSB sine råd om egenberedskap Egenberedskap brosjyre til beboere fra DSB .

Hvilke hendelser bør en beredskapsplan for borettslag og sameie omfatte?

Det er ikke nødvendig å lage omfattende prosedyrer for enhver tenkelig hendelse. Start med situasjoner som kan oppstå i deres eget boligselskap.

Brann og evakuering

Brann er en av de mest alvorlige hendelsene et borettslag eller sameie kan oppleve. Styret bør ha oversikt over rømningsveier, branntekniske installasjoner og rutiner for varsling og evakuering. Beboerne må vite hvordan de skal forholde seg til brannalarmen, og hvilke instrukser som gjelder i bygningen. En god beredskapsplan bør også beskrive hvem som følger opp beboerne og samarbeider med nødetatene etter en hendelse.

Langvarig strømbrudd

Et strømbrudd kan få langt større konsekvenser enn at lyset slukker. Heiser kan stoppe, garasjeporter kan bli stående, adgangssystemer kan svikte og felles varmeanlegg kan slutte å fungere. Styret bør undersøke hvilke installasjoner som er avhengige av strøm, og om kritiske funksjoner har batteribackup eller manuell betjening.

Vannbrudd og vannskader

Vet alle i styret hvor hovedstoppekranen er? Ved et større vannbrudd kan rask handling begrense omfattende skader. Sørg for at aktuelle stoppekraner er merket, at nødvendige personer har tilgang, og at kontaktinformasjonen til rørlegger eller vaktordning er oppdatert. Ved bortfall av drikkevann bør styret også vite hvordan informasjon fra kommunen skal videreformidles til beboerne.

Bortfall av oppvarming

Ved langvarig svikt i oppvarmingen kan lave temperaturer skape problemer for både beboere og bygninger. Dette gjelder særlig bygninger med felles oppvarmingssystemer. Styret bør ha oversikt over hvem som drifter anlegget, hvem som kan kontaktes ved feil, og hvilke tiltak som kan være nødvendige for å forebygge frostskader.

Bortfall av internett og mobilnett

Mange borettslag og sameier bruker digitale løsninger til å kommunisere med beboerne. Men hvordan skal styret informere dersom både internett og mobilnett er utilgjengelig? En enkel løsning kan være å ha oppslagstavler eller avtalte fysiske informasjonspunkter. Det viktigste er å ha tenkt gjennom alternative kommunikasjonsmåter før behovet oppstår.

Slik lager styret en enkel beredskapsplan – steg for steg

En god beredskapsplan skal være enkel å finne, lett å forstå og mulig å bruke når det haster.

En god beredskapsplan trenger ikke være komplisert. Her er fem enkle steg for å komme i gang:

1. Kartlegg risiko: Vurder hvilke hendelser som kan oppstå, og hvilke konsekvenser de kan få for beboerne og bygningen. Bruk gjerne eksisterende HMS-dokumentasjon.
2. Lag en kontaktliste: Ha oppdatert oversikt over styret, forretningsfører, vaktmester, serviceleverandører og viktige nødnumre.
3. Fordel ansvar og oppgaver: Avklar hvem som varsler, hvem som følger opp hendelser, hvordan beboerne informeres og hvordan hendelser dokumenteres.
4. Gjør planen tilgjengelig: Lagre beredskapsplanen i HMS-systemet, og ha gjerne en papirversjon av viktige kontaktlister og instrukser.
5. Oppdater planen jevnlig: Gjennomgå den minst én gang i året og ved større endringer. Kontroller at kontaktinformasjon, ansvarsfordeling og rutiner fortsatt stemmer.

Husk: En enkel beredskapsplan som styret kjenner og bruker, er langt mer verdifull enn en omfattende plan som blir liggende i en skuff.

Egenberedskap for beboere – hva bør styret informere om?

Myndighetene anbefaler at flest mulig er forberedt på å klare seg selv i én uke. For beboere i borettslag og sameier kan dette blant annet innebære å ha tilgang til drikkevann, mat som tåler lagring, nødvendige medisiner, lys, batterier og muligheter for å holde varmen. Styret kan bidra ved å dele informasjon fra DSB og oppfordre beboerne til å hjelpe hverandre.

Samarbeid mellom naboer kan være en viktig ressurs

I et borettslag eller sameie bor mennesker med ulike ressurser, erfaringer og behov. Noen kan ha utfordringer med å bære vann, skaffe nødvendige varer eller motta digital informasjon. Et godt naboskap kan derfor være en viktig del av egenberedskapen. Styret kan oppfordre beboerne til å etablere frivillige beredskapsvenner og avtale hvordan de kan hjelpe hverandre dersom en krise oppstår. Dette bør organiseres frivillig og med respekt for personvernet.

Vanlige feil styret bør unngå i beredskapsarbeidet

Gjennom mitt arbeid med HMS og internkontroll ser jeg hvor viktig det er at styrene har rutiner som faktisk fungerer i praksis.

En beredskapsplan bør ikke bli enda et dokument som legges i en mappe og glemmes.

Unngå særlig disse feilene:

1. Ingen har fått ansvar for å oppdatere planen.
2. Kontaktlisten inneholder gamle telefonnumre.
3. Styret har ikke kartlagt risiko ved tekniske fellesanlegg.
4. Beboerne vet ikke hvordan de får informasjon ved en hendelse.
5. Planen er så omfattende at ingen finner det de trenger.

Det er bedre med en enkel beredskapsplan som brukes, enn en omfattende plan som ingen kjenner til.

Last ned gratis sjekkliste for beredskap i borettslag og sameie

Er dere usikre på hvor dere skal begynne?

Jeg har laget en praktisk sjekkliste som gjør det enklere for styret å komme i gang med beredskapsarbeidet.

Sjekklisten hjelper dere med å få oversikt over aktuelle risikoforhold, ansvarsfordeling, kontaktpersoner, tekniske installasjoner og informasjon til beboerne.

Last ned gratis beredskapssjekkliste for styret.

Beredskapsplan for borettslag og sameier

Beredskapsplan for borettslag og sameier pdf

Trenger dere hjelp med beredskapsplan og HMS-arbeid?

Beredskap bør være en naturlig del av boligselskapets systematiske HMS- og internkontrollarbeid. Med et digitalt HMS-system kan styret samle risikovurderinger, rutiner, kontaktinformasjon, kontrolloppgaver og dokumentasjon på ett sted.

Gjennom HMS-Internkontroll.no hjelper jeg borettslag og sameier med å få oversikt, etablere gode rutiner og gjøre HMS-arbeidet enklere å følge opp. Målet er ikke mer papirarbeid. Målet er at styret skal ha kontroll og vite hva som må gjøres.

Ta gjerne kontakt dersom dere ønsker hjelp med risikovurdering, beredskapsrutiner eller et digitalt HMS- og internkontrollsystem.

Ofte stilte spørsmål om beredskapsplan for borettslag og sameie