Brannvern – krav til eier og styre!
Alle som eier og forvalter en bygning eller område plikter å sørge for nødvendige sikringstiltak for å forebygge og avgrense brann, eksplosjon eller andre ulykker.
Det stilles strengere og flere krav til brannvern i virksomheter (heunder borettslag, sameiere og eiendomsbesittere) enn i private boliger.
Brannteknisk dokumentasjon
Den branntekniske dokumentasjonen skal gi et overordnet innblikk i hvordan brannvernet fungerer i en virksomhet. Det erviktig å ta vare på den dokumentasjon som sier noe om hvordan brannvernet blir ivaretatt gjennom året, og samtidig strukturere denne slik at tilsynsmyndigheter får en enkel oppgave med å skaffe seg et overblikk når de er på tilsyn.
Hva er viktig å kunne dokumentere:
Med utgangspunkt i krav stilt i brann- og eksplosjonsvernloven, forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, samt HMS forskriften (Internkontrollforskriften) er det viktig å kunne dokumentere følgende:
- Ferdigattest fra Plan- og bygningsetaten som sier noe om forutsetninger og begrensninger for bruken av byggverket.
- Oppdaterte branntegninger som sier noe om hvordan bygget er inndelt i brannseksjoner, brannceller, rømningsveier, slokkeutstyr osv.
- HMS-målsetning for brannsikkerhetsarbeid og rutiner knyttet opp mot dette
- Risikoanalyse av egen virksomhet
- Beskrivelse av virksomhetens brannvernorganisasjon, ansvar og oppgavefordeling
- Generell branninstruks, samt egne instrukser og rutiner for (varme arbeider, eksterne håndverkere, frie rømningsveier osv).
- Opplæring og øvelser
- Møteplass ved evakuering (ligger ofte som et punkt i branninstruksen)
- Samarbeidsavtaler mellom eier og bruker av bygget (hvis disse er forskjellig) rundt ansvarsforhold og oppfølging av brannrelaterte oppgaver
- Loggførte oppgaver rundt vedlikehold/ettersyn/egenkontroll av branntekniske tiltak
- Avtaler rundt kontroll av branntekniske tiltak fra sakkyndig personell
- Rutiner for avviksbehandling
Branntekniske tiltak
Det fins mange former for branntekniske tiltak en kan bruke for å ivareta brannsikkerheten. I utgangspunktet er det type bygg og risiko som avgjøre hvilke hjelpemidler som må til for å tilfredsstille de krav som stilles i lovverket.
Passive tiltak er vegger, tak, vinduer, dører osv., som er konstruert på en måte som gir en funksjon ved et branntilfelle. Eks.
- Brannceller – en avgrenset del av bygningen, hvor en brann fritt kan utvikle seg uten å spre seg til andre deler av bygningen i løpet av en fastsatt tid eks. 60 min.
- Brannalarmanlegg
- Håndslokker, manuelt slokkeutstyr – brannslokkeapparater, brannslanger
- Røykvarslere – detektor som reagerer på røyk, enten på ioner i varm røyk eller på optisk tetthet av røyk
- Sprinkleranlegg
- Røykventilasjonsanlegg som sikrer god utluftning av røyk i f.eks trapperom, rømningsveier eller større åpne arealer.
- Ledesystem hvor lys og anvisninger i rømningsvei bestående av gjennomlyste, belyste eller etterlysende utgangs- og retningsskilt samt ledelys.
Opplæring og øvelser
Et viktig punkt for å sikre et helhetlig brannvern er opplæring og øvelser for ansatte, leietakere og beboere. Ledelsen/styret i en virksomhet har et ansvar rundt tilrettelegging av nødvendig kompetanse blant de ansatte, slik at alle er best mulig rustet til å agere riktig i en nødsituasjon.
Det er risikobilde i objektet/bygget som avgjør hvor komplekst et slikt opplærings- og øvelsesprogram skal være.
Brannvernopplæring
Beskriver en grunnleggende innføring i de emner som omfatter den totale brannsikkerheten ved en virksomhet. Disse punktene bør fremkomme:
- Branners fysiske og kjemiske egenskaper
- Rømningsveier, møteplasser, samt passive/aktive sikringstiltak som inngår i bygget
- Hvilke branntekniske og organisatoriske tiltak finnes og hvordan er de forventet og fungere
- Den enkeltes ansvar og plikter
- Grunnleggende opplæring i bruk av slokkemidler, evakuering av personer og tiltak for å hindre røyk- og brannspredning
- Branninstrukser og beredskapsplaner
Brannøvelser
Brannøvelser er praktisk gjennomføring av den brannvernopplæringen som er gitt ansatte, leietakere og beboere. En brannøvelse kan derfor både være teoretisk og praktisk anlagt. Det grunnleggende med en brannøvelse er å trene på de områder som er identifisert som essensielle ut fra en risikoanalyse.
- Ha et felles mål for hva man ønsker å oppnå
- Tilpasse den til risikoen i virksomheten
- Utføre den til fastsatt tid og sted
- Evaluere resultatet av øvelsen
- Lære av erfaringene
Oslo brann- og redningsetat merker seg at det ofte fokuseres på evakuering når det gjennomføres brannøvelser. Det er lett å glemme at det er vel så viktig for en virksomhet at de ansatte kan fungere som førsteinnsatsstyrke ved et branntilfelle, dvs. bruke slokkemidler og andre branntekniske hjelpemidler, eller trene på å redusere faren for branntilløp gjennom forebyggende oppgaver. Den beste måten å sikre seg å sine ansatte på vil være å sørge for at det aldri forekommer en brann!
Øvelseshyppighet:
Det er det totale risikobilde som avgjør hvor ofte en virksomhet bør gjennomføre øvelser. Det er uansett fornuftig for alle virksomheter å gjennomføre øvelser etter følgende kjøreregel:
- I objekter med fare for tap av mange menneskeliv som pleieinstitusjoner, overnattingssteder, barnehager, undervisningslokaler og forsamlingslokaler/salgslokaler mv. bør det gjennomføres flere årlige brannøvelser
- I alle andre objekter bør det gjennomføres brannøvelser hvert annet år, selv om det også her kan være fornuftig å legge opp til årlige øvelser.
Du henter ned kontrollen du vil gjennomføre til telefonen, for å gjennomgå sjekklistene og dokumenterer avvik og resultat.
Avvikene kan også dokumenteres med kamera på mobilen.
Ved registrering av RUH (rapport om uønskede hendelser) kan du behandle disse ved å opprette avvik. Hendelsene kan rapporteres direkte i programmet, eller ved å sende en SMS til 2077 med kodeord RUH og tekst som beskriver hendelsen. Den blir da koblet til riktig objekt ut fra telefonnr. det rapporteres fra.