§ 2 – 3 RØMNING AV PERSONER

Eier av ethvert brannobjekt skal sørge for at rømningsveiene til enhver tid dekker behovet for rask og sikker rømning.

Eier skal i brannobjekt, der det er nødvendig, sørge for at rømningsveiene har et tilfredsstillende ledesystem.

Eiers dokumentasjon skal vise at byggverket er utformet for rask og sikker rømning til minst to uavhengige rømningsveier, eller til sikkert sted i den tid lokalene er i bruk i henhold til forutsetningene. Virksomhet/brukers HMS-dokumentasjon skal være samordnet med eiers dokumentasjon og vise at rømningsveiene fungerer som forutsatt gjennom organisatoriske og tekniske tiltak.

Tilgjengelig tid for rømning skal være lengre enn den tiden som er nødvendig for rømning fra byggverket, og skal inkudere en tilfredsstillende sikkerhetsmargin. Tiltak som påvirker tilgjengelig og nødvendig rømningstid er:

  • brannalarmanlegg, talevarslingsanlegg osv. med alarmorganisering satt i system
  • sprinkleranlegg eller annet automatisk slokkeanlegg
  • røykventilasjon og automatiske brann-/røykskiller
  • slokkeutstyr
  • geometri (lengde på fluktvei, bredde, dører/låser, adkomst for redningspersonell mv.)
  • ledesystem
  • organisatoriske tiltak

Sikringstiltakene i rømningsveiene skal være tilpasset byggverket og de forutsetningene menneskene i byggverket har for å bringe seg selv i sikkerhet ved brann. Dette skal være dokumentert. Se under §§ 2-1, 2-2 og 3-1.

Instrukser må sikre at ikke løse eller fastmonterte hindringer (stoler, bord, brannfarlig lagring, osv.) i rommet eller i rømningsveier forlenger den nødvendige rømningstid som er forutsatt.

I lokaler for publikum hvor persontallet varierer (forsamlingslokaler og lignende), bør det være oppslag på vegg som opplyser om hvor mange personer lokalet er prosjektert/godkjent for ved ulike arrangementer. Se under § 3-4. Eiers og/eller virksomhet/brukers HMS-rutiner må sikre at det fastsatte persontallet aldri overskrides (se under § 5-1 ”Byggesak uten fysisk endring”).

Detaljer som påvirker rømningstiden

Brannalarmanlegg

Brannalarmanlegg benyttes som tiltak for å oppnå intensjonen om tilfredsstillende og forsvarlig rømning i tilfelle av brann fordi tidlig varsling kan redusere nødvendig rømningstid og bidra til raskere slokking/innsats.

For bruk og dimensjonering av brannalarmanlegg henvises til TEK og REN samt ”Temaveiledning for brannalarmanlegg” utgitt av BE og DBE.

Automatiske slokkeanlegg

 

Sprinkleranlegg (konvensjonelt sprinkleranlegg og boligsprinkler) vil ha stor betydning for person- og rømningssikkerhet, spesielt dersom deler av anlegget blir tilpasset med ”Fast Response” sprinklerhoder, i boligrom, rømningsveier mv. Dette er sprinklerhoder som bl.a. løser ut raskere enn vanlige sprinklerhoder ved samme temperatur.

Vanntåkeanlegg er et fast slokkeanlegg som krever mindre vanntilførsel på grunn av annen slokkeeffekt. Det finnes i dag ingen standard dimensjoneringsmetode. Effekten må derfor dokumenteres i hvert tilfelle.

Sprinkleranlegg (preaksepterte løsninger) prosjekteres, bygges, kontrolleres og dokumenteres i henhold til NS-EN 12845 (forventes ferdig februar/mars 2004). Forsikringsregelverket (CEA-reglene) er med få unntak identisk med det offisielle regelverket.

Røykventilasjon og automatiske brann-/røykskiller

Røykventilasjon i rømningsvei kan være et egnet tiltak for å sikre optimale forhold for personene som rømmer en bygning. Automatiske brann-/røykskiller alene eller sammen med røykventilasjon kan også være aktuelt. Det vises til TEK og REN.

Låser i rømningsdører

Se § 2-1 under ” Bygningers tekniske utforming og utstyr”.

 

Behovet for rask og sikker rømning innebærer blant annet at dører i rømningsvei må være lette å åpne for alle personer. Slike dører må derfor ha et egnet system for nødåpning som er tilpasset bygningens risikoklasse og de personer som normalt befinner seg inne i bygget.

Ved evakuering skal en stengt dør kunne åpnes lett uten bruk av nøkkel (ett grep for risikoklasse 5 og 6) og dørbeslaget skal sikre enkel rømning. I bygg hvor det er fare for panikk og oppstuving ved rømning, bør det benyttes panikkbeslag med horisontal stang. (NS-EN 179 tar for seg nødutgangsbeslag, beregnet for bruk i nødsituasjoner der publikum er kjent med nødutgangen og dets beslag, og der det er lite sannsynlig at det vil oppstå en panikksituasjon. NS-EN 1125 tar for seg panikkbeslag som betjenes med horisontal stang der en kan forutse en panikksituasjon.)

 

Dør til rømningsvei kan være låst når bygningen har automatisk brannalarmanlegg. Låsesystemet må da åpne automatisk ved alarm og ved strømutfall. I tillegg må det være tydelig merket knapp for manuell åpning av dør. Det kan aksepteres inntil 10 sekunder tidsforsinkelse på den manuelle åpningsmekanismen.

 

Ved bruk av innbruddshemmende låser med nøkkel fra begge sider, må disse utføres slik at de ikke kommer i strid med kravene til sikker rømning. Slike låser kan derfor kun benyttes når bygget/lokalet er tomt for mennesker/ikke er bemannet, og det må da være et system som sikrer at de blir låst opp når bygget/lokalet tas i bruk. Eksempler på slike systemer er:

  • Mekanisk lås utstyrt med mikrobryter som kobles til en viktig funksjon, for eksempel lys, kassaapparat, rulletrapp eller lignende.
  • Elektromekanisk lås som styres av innbruddsalarmanlegget hvor nattlås automatisk går i lås når alarmen slåes på og som automatisk låses opp når alarmen slåes av. Denne løsningen krever mikrobryter og lysvakt.

Opp og igjenlåsing av nattlås kan med gode rutiner sikres ved hjelp av vaktpersonell.

Ledesystemer

For at mennesker som befinner seg i et byggverk skal kunne rømme på forsvarlig måte i tilfelle av brann, kan det være nødvendig å sikre tilstrekkelig lys og anvisninger i rømningsveien.

Etter TEK skal store byggverk og byggverk med stort personantall samt byggverk beregnet for virksomhet i risikoklasse 5 og 6 ha tilfredsstillende ledesystem ref. også REN.

Share